Deloitte-Huset (AV MARIANNE SÆTRE, arkitekt snøhetta)
I desember i 2007 fikk Snøhetta i oppdrag av Oslo S Utvikling om å tegne et forslag for tomta B 11 i Barcode i Bjørvika. Bygget som er ligger mellom KLP bygget og Stasjonsallmenningen er planlagt som et kontorbygg med totalt areal på 16.950 m2 BTA over gateplan. Kjellerarealene inngår som en del av felleskjeller-prosjekt for hele Barcode.
Bygget grenser mot KLP bygget med et mellombygg som innholder forretnings- og serveringsarealer.
De to første etasjene utgjør 2670m2 BTA og blir viktige arealer med publikumsrelaterte funksjoner mot Stasjonsalmenningen og Dronning Eufemias gate. Det er lagt til rette for å etablere kafeer og restauranter som har mulighet for uteservering.
Kontordelen av bygget utgjør 14 279 m2 BTA.
Situasjonsplan
Deloitte-Huset har en attraktiv plassering i Stasjonsallmenningen som vil være det viktigste offentlige plassrommet i Barcode.
Plassen vil bli opparbeidet som grøntområde med bevertning langs fasaden som har fin kontakt mot Stasjonsallmenningen og fjorden. Stasjonsallmenningen forlenges som en bro mot Grønland og har rampeforbindelse ned til sporområdene ved Oslo S, Norges viktigste kollektivknutepunkt. Byggets fasade mot nordøst og sporområdet vil fremstå som et vertikalt element i BARCODEs fasaderekke og er vist med en maksimal høyde på C+ 67. Mot Dronning Eufemias gate vil fasaden inngå i fasaderekken med en lavere frontfasade enn sine naboer grunnet siktkorridoren i reguleringsplanen C+ 51.
Arkitektoniske grep
Byggets form har utviklet seg i skjæringspunktet mellom byggets indre romløsning, de ytre begrensninger, og ønsket om å skape et bygg med skulpturell form. Det er lagt stor vekt på å skape et samspill med landskapet i Stasjonsallmenningen.
Siktkorridoren i regulerings bestemmelsene regulerer byggehøyden i et felt som skjærer over taket på skrå mot Ekebergåsen til C + 51. Fra Stasjonsallmenningen skal det opprettholdes en tverrforbindelse som i tillegg skal formidle høydeforskjell mellom Stasjonsallmenningen C+8 og gateplan i nabobygget C+4. En vertikal splitt roterer gjennom bygget og forbinder de kryssende rettinger i en skulpturell innvendig form. Denne formen materialiseres som et glassatrium og danner i fasaden en sliss med utsikt mot fjorden.
Planprinsipp
Tomtestripa i Barcode er på 16,5 meter. Det lange og relativt smale fotavtrykket gir klare begrensninger for plassering av heiser og tekniske rom og vertikale føringer i bygget. Sammenhengen mellom plassering av sjaktarealer og planprinsipp har vært et viktig tema, og ulike løsninger har vært foreslått. I skissefasen ble sjaktarealet plassert mot vestfasaden, som ga en klar prioritering av fasaden mot sør og øst. I neste fase ble kjernene plassert mer samlet mot midten av bygget. Dette ga bedre arealeffektivitet, og mer rasjonelle planer med prioritering av fasadearealer på alle sider.
Arealene i byggets nedre del kan utformes som en åpne og tilgjengelige serveringslokaler i ulike nivå med et bredt serveringstilbud. Arealene har god kontakt med landskapet i Stasjonsallmenningen, og adkomst fra både Dronning Eufemias gate og Trelastgata.
I Barcode etableres det en tverrforbindelse som skal sørge for publikums tilgjengelighet gjennom passasjer på tvers i alle Barcodestripene. I dette bygget vil passasjen være en rulletrapp som gir forbindelse mellom ulike høyder i Stasjonsallmenningen og bygget ved siden av. Rulletrappen er plassert under en vertikal lyssliss som er et spesielt element i bygget. Kontoretasjene er organisert rundt den vertikale slissen som gir åpenhet og kontakt mellom planene. Den store takflaten kan utformes med grønne terrasser. Fra takflatene vil det bli flott utsikt mot fjorden.
Interiør
Byggets sterkeste karakteristika er dets splittede, smale volum. Byggets geometri har gitt muligheter til maksimal utnyttelse av siktlinjer, lys og utsikt for alle byggets brukere. Dette grepet er ført videre inn i interiørets formspråk. Det er lagt vekt på åpenhet både mot stasjonsallmenningen og begge kortsider av bygget; opp mot byen og ned mot fjorden.
Bygget har to vertikale kommunikasjonsårer, én i hver ende av bygget. Toalettanleggene er samlet rundt heiskjernene.
Kantine
Kantinen er plassert høyt i bygget, og byr på varierte sittemuligheter og tilgang til egen terrasse.
Det er totalt 254 sitteplasser i kantinen. Inklusive plasser i sone for raskere bespisning og egen avdeling som kan lukkes av til større interne møter.
Kontor
Det etterstrebes åpenhet og visuell kontakt mellom kontorene. Eventuelle cellekontor løsriver seg fra fasaden.
Kontorene består gjennomgående av glass, men hver arbeidsplass blir skjermet med 1400mm høye hyllereoler i forkant og bakkant av kontoret. Man kan der det ønskes erstatte arbeidsplasser med teamrom og prosjektrom.
Splitten i bygget blir et naturlig samlingspunkt på alle plan. Trappeløpet går på den ene siden av slissen, og gir lett tilgjengelighet og visuell kontakt til de ulike planene i bygget. Sittemøbler med aviser og kaffestasjoner er funksjoner som samles i denne ”aktive” sonen. Biblioteket lokaliseres også i dette området, med åpne hyllereoler og tilhørende bord, som beveger seg over tre plan.
Miljømål
Målsetningen til utbygger er at prosjektene i Barcode skal ha en tydelig miljøprofil basert på:
- Felles overordnet miljøoppfølgingsprogram for Bjørvika
- Eget hefte med miljøkrav for alle utbyggerne i Bjørvika
- Miljøoppfølgingsprogrammer for hvert enkelt bygg/utbyggingsprosjekt som dekker alle vesentlige miljøtema.
Barcode skal blant annet kjennetegnes ved:
- Miljøvennlige transportløsninger. Dette oppnås ved umiddelbar nærhet til Norges viktigste kollektivknutepunkt samt tilrettelegging for el-bil og sykkel.
- Fremtidsrettede energiløsninger som reduserer energibehovet og gjenvinner og utnytter brukt energi.
- Alle bygg skal tilknyttes fjernvarme og fjernkjøling.
- Kjølemaskinene i Bjørvika vil bli benyttet som varmepumper om vinteren.
Miljøriktige materialvalg hvor det legges vekt på:
- Kjemikalieinnhold: Unngå materialer som inneholder stoffer på SFTs lister
- Ressursbelastning: Unngå materialer fra sårbare bestander
- Inneklima: Velge materialer som bidrar til godt inneklima
- Utslipp av klimagasser: Velge materialer med lavt utslipp av klimagasser
Takhager
De skrånende takflatene defineres gjennom form og variasjon. Takflatene danner et landskap i samspill med Stasjonsallmenningen.
Fra terrassene vil brukere og besøkende være omsluttet av dette nærlandskapet, og samtidig oppleve fjorden og åsene som omkranser byen.
Takgeometrien er utformet med vekt på den skulpturelle avslutningen bygget får mot horisonten. Terrassenes avgrensning gjør at arealene i de øverste etasjene får en fantastisk utsikt.
De grønne takhagene bidrar til å redusere spillvann fra takflatene, og gir mulighet for å etablere le-soner i utearealene
Fasade
Det er lagt stor vekt på å utvikle et fasadesystem som tilfredsstiller ulike tekniske og visuelle krav;
- Fasadens komposisjon må fremheve byggets skulpturelle kvaliteter.
- Ivareta krav til dagslys og lyskvaliteter i interiørene samt uttelling for den fantastiske utsikten.
- Krav til skjerming mot sollys.
- Hensiktsmessig oppbygging for optimal energiløsning.
Konseptet er utviklet som prefabrikkerte elementer som består av en primær ramme. Innenfor rammen etableres et sekundærsystem som gir flere muligheter for tette og åpne felter innenfor samme ramme. Elementet kan plasseres i to ulike posisjoner. Disse parameterne gir et så stor antall variasjonsmuligheter at når det settes sammen til en større flate vil det oppstå et mønster som ikke er repetitivt.
Det visuelle inntrykket er en myk flate som filtrerer lyset som gjennom løvverket i en trekrone.
For å minimere det direkte sollyset og minske varmetransmisjonen er fasaden utformet med 50% glass og 50% tette elementer. Denne fordelingen kan vurderes endret etter hvilken himmelretning og ulik grad av eksponering fasaden har. Slik fasaden er vist, utgjør glasset ca 23% av gulvarealet.
Av materialer ser vi flere muligheter som vi kommer til å fokusere på i neste fase. Et alternativ er tre med værbestandig overflatebehandling. Et annet alternativ vi ønsker å vurdere er terrasso eller lettbetongelementer som kan ha tilslag med ulike egenskaper med tanke på fargepigmenter og refleksjoner i overflaten.