Klok Munch-timeout
Beslutningen om å utsette behandlingen av Munch-reguleringen er meget klok. Det sier administrerende direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling AS og peker på at forliket mellom byrådet og riksantikvaren kan få dramatiske konsekvenser for Oslo kommune.
- Denne risikoen har i liten grad vært fremme. Bypolitikerne i Oslo trenger absolutt en tenkepause for å gå gjennom og sette seg inn i det omfattende økonomiske ansvar kommunen vil kunne påta seg ved å vedta en reguleringsplan for området i tråd med forliket. Det er grunn til å tro at den økonomiske risikoen for Oslo kommune og konsekvensene for det omfattende avtalekomplekset i Bjørvika i liten grad har vært gjenstand for diskusjon da forlik ble inngått med riksantikvaren. Totalt kan det dreie seg om erstatning opp mot rundt én milliard kroner for å dekke tomtebesitter og utbyggers tap samt for å dekke opp infrastrukturbidrag, sier Lødøen.
Dette har sammenheng med at Kongsbakkeallmenningen i henhold til forliket skal utvides med 88 meter, noe som vil kunne medføre at opp til 40 000 kvm planlagt eiendomsmasse blir borte. Av dette er 80 prosent regulert til boligformål, tilsvarende mer enn 350 leiligheter.
Infrastrukturen
Skulle dette bli resultatet, taper ikke bare utbyggerne beløp på mange hundre millioner kroner direkte i forbindelse med utvikling og salg av eiendommene, noe som alene vil kunne bringe Oslo kommune i erstatningsposisjon.
- Også infrastrukturbidraget fra Oslo S Utvikling i henhold til avtaleverket for Bjørvika vil bli betydelig redusert. Uten kompensasjonsarealer som alternativt utbyggingsområde til Kongsbakkekvartalet risikerer Oslo kommune å måtte punge ut med store ekstrabeløp til infrastruktur. Hvis ikke, står det omfattende og kompliserte avtaleverket for Bjørvika i fare, sier Lødøen.
Tvilsomt juridisk grunnlag
Også det juridiske grunnlaget for riksantikvarens innsigelse begrunnet i siktlinjer mellom Ekeberg og Akershus festning, er etter Oslo S Utviklings mening meget tvilsomt.
- Miljøverndepartementet stadfestet siktlinjene i 2004. Siktlinjene er ikke blitt endret. Da kan vi vanskelig se at riksantikvaren har anledning til ny innsigelse på dette grunnlaget, sier Lødøen.
Han henviser til at det i § 5-5 i plan- og bygningsloven heter at det ikke kan fremmes ny innsigelse i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som er blitt avgjort i løpet av de ti foregående år.
Lødøen poengterer dessuten at det vil være et dårlig byplanmessig grep å utvide Kongsbakkeallmenningen. Oslo trenger også boligene som er planlagt bygd der.
- Ser vi bort fra økonomien, er Kongsbakkeallmenningen mer enn bred nok slik den er i henhold til vedtatt regulering. Det er uheldig om den blir bredere og skaper en enorm plass, som fort blir folketom. Det er ikke dette som skaper gode byrom, understreker Lødøen.