Eufemia kåret til månedens prosjekt april 2020

Helt fra skissestadiet ble det satt ambisiøse miljømål for kontorbygget Eufemia i Bjørvika. Da bygget sto ferdig kvalifiserte det for nest høyeste nivået av miljøsertifiseringen BREEAM-NOR.

Da Oslo S Utvikling (OSU) startet arbeidet med kontorbygget Eufemia, ble høye miljøstandarder og avfallsminimering lagt til grunn fra første strek på tegnebordet. Miljøvennlige valg under hele byggeprosessen har skaffet bygget miljøsertifiseringen Excellent fra BREEAM-NOR. BREEAM-NOR er Norges mest utbredte miljøsertifisering for alle typer bygg. Eufemia ble også kåret til månedens prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2020.

Vil bli enda mer bærekraftig

Administrerende direktør i OSU Synnøve Lyssand Sandberg lar seg inspirere av gode tilbakemeldinger på arbeidet for bærekraftig utbygging i Bjørvika.

– Vi er glad for at Eufemia ble Excellent BREEAM-sertifiserert. Vi har fått til mye på dette området, og vet at vi kan bli enda bedre. Vi lærer fortsatt, og jobber videre for å bygge enda mer bærekraftig, fortsetter Lyssand Sandberg.

OSU BREEAM-sertifiserer alle byggene sine, og mange av prosjektene svarer til kravene for utmerket ressursutnyttelse.

– OSU skal bygge energieffektivt og miljøvennlig. Vi er opptatt av at byggeprosessen skal være grønn, og setter høye miljømål for våre prosjekter, sier Lyssand Sandberg.

Eufemia kåret til månedens prosjekt april 2020

EIK FRA TAK TIL GULV: I fellesarealene er det slipt betong med sort tilslag på gulvene. På vegger og i himling er det eikespiler. I de øvrige etasjene er det terrazzoflis i trapper og fellesarealer.


Ut med restavfallet

Under byggingen av Eufemia satt OSU og prosjektleder Vedal Prosjekt et ambisiøst mål om bare 18 kg avfall per kvadratmeter og hundre prosent kildesortering. Dermed var oppdraget til byggeleder i Vedal, Espen Bratt, klart. Søppel skulle kuttes til et minimum og alt avfall på byggeplassen skulle sorteres.

– Jeg ga beskjed om at hvis jeg skulle klare å sortere 100 %, måtte jeg få lov til å fjerne restavfallscontaineren. Bare slik kunne jeg få kontroll over avfallet, forteller Bratt i et intervju med Byggalliansen.no.

Løsningen ble å sette inn lukkede containere med dører for de ulike avfallstypene. Da ble det blant annet vanskeligere å kaste materialer med lange lengder. De forsøkte også å legge inn forbud mot å kaste treverk over 1 meter.

– Tre til overs ble brukt som for eksempel spikerslag, rammer til dører av murerne, og provisoriske rekkverk på byggeplassen. Selv om treverket ble kastet til slutt, hadde det i alle fall blitt brukt en gang. Det var også økonomisk. Murerne i kjelleren kjøpte for eksempel ikke en eneste meter med treverk, forteller Bratt.


Tre og gips ble synderne

Resultatet til slutt ble 26,6 kg/kvm og ingen restavfall. Når prosjektet ikke nådde helt i land med avfallsmålet, var grunnen tre og gips.

– Avfall av treverk er i stor grad engangspaller og emballasje. Et eksempel er lekablokker, som er levert på engangspaller det ikke er retur på. Da blir det store mengder avfall når vi skal mure lekavegger i to etasjer. Hadde vi hatt påbud om gjenbrukbar emballasje og paller, så kunne vi spart mye, sier Bratt.

Han mener at bransjen må stille tydelige krav, for eksempel i kontrakter.

– Når det gjelder gips, er det viktig at arkitektene tenker på det i planleggingsfasen. Selv om vi kan levere gips til gjenvinning og resirkulering, så er det mye gips å spare om man planlegger for lite svinn og involverer gipsleverandøren i jobben med å minimalisere forbruket.