Skifer med rust vil gjøre Vannkunsten Syd stadig rødere

I Pillarguri skiferbrudd på Otta i Innlandet har det vært aktivitet siden 1830. Den siste tiden har de hentet ut skifer til Vannkunsten Syd i Bjørvika. Her har de danske arkitektene i Tegnestuen Vandkunsten tegnet fem bygg som er dekket med skifer fra bunn til topp, inkludert på saltakene. Husene i Vannkunsten Syd ligner på sine prisvinnende nabobygg i ferdigstilte Vannkunsten lenger nord, men skiller seg ut nettopp i valget av fasadematerialet.

– På de ni ferdigstilte Vannkunsten-husene ble det brukt grå Oppdalskifer, mens på Vannkunsten Syd bruker vi Ottaskifer av en type som heter «Rust». Det betyr at den inneholder noen jernmineraler som gjør at den ruster og blir rød-gyllen over tid, særlig når den blir utsatt for sol. Det vil gi et helt spesielt og flott spill i fasaden. Noe av skiferen er allerede rusten, mens resten vil fra starten ha en grå-svart farge, sier Karl Jon Sørli, prosjektsjef og ansvarlig for Vannkunsten Syd hos eier og byggherre OSU.

Puslespill

Leggingen av skiferen er som et puslespill, hvor man må være veldig nøyaktig. Skiferen er kuttet opp i både forskjellige bredder og lengder, for å gi fasaden variasjon og et flott skyggespill. Samtidig er byggene vinklet i ulike retninger. Selve prosjekteringen og monteringen av skiferarbeidet blir gjort av selskapet Ellingard, som er eksperter på stein og fasader, i samarbeid med Tegnestuen Vandkunsten arkitekter og Veidekke, som er totalentreprenør for prosjektet.

– Her må alt stemme i flere dimensjoner, det er ingen A4-løsninger, så arkitektonisk er dette ganske rått. Selv om byggene er svært avanserte i sin konstruksjon, så er det i hovedsak fasaden de fleste ser. Det gjør den derfor veldig viktig i et prosjekt som dette, sier Sørli.

Inspirert av norsk natur og tradisjonell byggeskikk

For arkitektene i Tegnestuen Vandkunsten har det vært viktig å bruke norske naturmaterialer.

– Ottaskiferen er utrolig vakker, og disse fasadene vil skille seg ut fra det meste andre i både Oslo og resten av verden. Vannkunsten er i stor grad inspirert av norske fjell og gamle gårdstun og naust ved fjordene, satt inn i en moderne kontekst. At de fem nye husene nå får et mer rødlig preg vil skape en helt egen stil til prosjektet, og bidra med farger og variasjon i nabolaget, sier arkitekt Emma Hansson.

Graver etter gull

Totalt 6400 kvadratmeter Ottaskifer pryder fasaden til Vannkunsten Syd. Med dagens produksjon i skiferbruddet, som ligger et kvarters kjøretur opp i fjellet ovenfor fabrikken, har de ressurser til flere tiår fremover, men det er ikke alt de kan bruke.

– Det er litt som gullgraving. Vi kommer borti både gode og dårlige partier. Det er et naturlig materiale, så noe kan være for vanskelig å kløyve eller det kan ha innslag av kvarts, som reduserer kvaliteten. Da må vi jakte på de gode partiene. Det er eget håndverk å finne kløyvlagene og spalte skiferen i lagene sine, så fortsatt er en viktig del av produksjonen manuell, sier Knut Fossum, seniorrådgiver hos Otta Skifer.

Totalt 26 dyktige fagfolk jobber der, med hele spekteret av produksjonen. I tillegg til Bjørvika-prosjektet leverer de også i disse dager skifer til Vikingtidsmuseet på Bygdøy.

Lang levetid, varig verdi

– Det er faktisk ikke så vanlig å ha skifer på fasader. Det går som regel til gulv og terrasser. Men det kan være en fantastisk investering. Mens et vanlig tak kan holde i 30 år, vil et Ottatak holde i 100 eller 150 år, sier Fossum, som gleder seg til å inspisere de ferdige Vannkunsten Syd-husene i Bjørvika allerede i september i år.