1000 år med svartedaud og branner
For rundt tusen år siden var Oslo nytt og lite, og sentrum var strategisk plassert i Bjørvika innerst i Oslofjorden med hensyn til militære- og kommunikative fordeler. Rundt år 1100, som en naturlig konsekvens av kristendommens dominans, får Oslo bispesete. Seks kirker, tre klostre, en bispegård og en kongsgård bygges. Oslo var en middelalderby i vekst, og hadde i følge anslag fått rundt 3000 innbyggere i år 1300.
I likhet med resten av landet, fikk byen hard medfart da Svartedauden herjet i år 1349. I løpet av to år var Norges befolkning halvert. Mot slutten av 1400-tallet var Oslo i sterkt forfall. Folketallet sank, det økonomiske grunnlag ble redusert, og byen ble utsatt for en rekke bybranner.
Sentrum flyttes, byen vokser
Etter en tre dager lang bybrann i 1624, bestemte kong Christian IV at byen ikke skulle gjenoppbygges, slik de hadde gjort så mange ganger tidligere, men at det skulle bygges en ny by, Christiania, på vestsiden av Bjørvika. Det ble innført murtvang og opprettet et rettvinklet gatenett ved Akershus festning — en byggestruktur i kontrast til byens tidligere tettbygde trehus. Det nye Christiania strakk seg fra det som i dag er Dronningens gate, langs Pipervika, der sjøen gikk inn til nåværende Stortingsgata. Bygrensa lå omtrent ved Karl Johans gate, og et halvt århundre senere hadde byen et innbyggertall på omtrent 8900.
I 1814 signeres grunnloven og Christiania blir hovedstad i en ny nasjonalstat. Dette markerer også starten på det som skal bli byens mest markante vekst med industrialiseringen, bygging av moderne infrastruktur, jernbane, moderne havn og utvidelse av bygrensen. Christiania ble landets viktigste sjøfartsby og ble et økonomisk midtpunkt.
Bjørvika utvikles og lukkes
I etterkrigstiden, og særlig rundt 1960-tallet, begynte bilismen å vokse for alvor, noe som økte kravet for et mer effektivt veisystem. Den gigantiske betongkonstruksjonen vi kjente som trafikkmaskinen, stod ferdig i Bjørvika i 1970. Jernbanenettet ble betydelig utvidet, og i 1980 stod Oslo S og Operatunellen (kalt Oslotunnelen i perioden 1980-1998 og Festningstunnelen i perioden 1998-2010) ferdig. Havneområdene ble mekanisert og effektivisert, og samtidig mer adskilt fra byens beboere. Rundt årtusenskiftet var Bjørvika dermed et lukket område med tilgangen til sjøen sperret av jernbaneskinner, containere og kjøretøy.
Bjørvika – Oslos nye sentrum
Oslo bystyre vedtok i år 2000 å gjøre om store deler av byens havneområder til boliger, kontorer, butikker, serveringssteder og kulturattraksjoner. Bjørvika er det største delområdet i dette Fjordby-prosjektet.
Fra 2005 til 2016 ble den ikoniske Barcode-rekken bygget - Oslos nye ikoniske skyline, med 397 boliger, 10 000 arbeidsplasser og handelsarealer på gateplan. Frem mot 2027 pågår det en storstilt utbygging og vitalisering av området, som er i ferd med å bli byens nye, levende sentrum: Boliger, kontorer, restauranter og butikker vil være med å prege livet langs fjordkanten. I årene fremover skal det bygges kontorer som huser 20 000 arbeidsplasser, 5 000 boliger, skole, idrettsanlegg, studenthybler, hotell og et stadig mer mangfoldig tilbud av butikker og serveringssteder. Med det nye Munchmuseet og Deichmanske hovedbibliotek som Operaens nye naboer fra 2020, forflytter også byens kulturelle sentrum seg til Bjørvika.
Bli med på den videre reisen til dette historiske området. Ta en titt på de ulike boligprosjektene her:
Vannkunsten Syd
Innflytting 2025
Vannkunsten Syd består av fem hus med totalt 91 leiligheter. Husene bygges ut i sjøen og ligger omkranset av Oslofjorden, Bispekilen og handlegaten Rostockgata.
Mariakvartalet
Innflytting 2026
Det nye kvartalet rommer 246 boliger og bygges mellom det fargerike Clemenskvartalet og det grønne friområdet Kongbakken.
Kongsbrygga
Kommer for salg
Snart kommer det siste boligprosjektet i Bispevika for salg.
